Så langt tilbake som på slutten av 1800-tallet har forbrukere og kjøpmenn utvekslet varer gjennom bruken av kreditt. Men det er ikke før det siste halve del av vårt århundre at betaling med plastkort har blitt en del av vår livsstil .

På begynnelsen av 1900-tallet ustedte oljeselskaper og butikker deres egne proprietære kort , ifølge Stan Sienkiewicz , i et artikkel for Philadelphia Federal Reserve tittelen med tittelen " Credit Cards and Payment Efficiency . " Slike kort ble bare akseptert hos selskapet som har utstedt kortet og det var derfor veldig begrenset hvor mange steder det kunne blir brukt. Mens moderne kredittkort i kan brukes stort sett over alt , ble disse forløperene utviklet med mål om å skape kundelojalitet og bedre kundeservice, sier Sienkiewicz .

Den første bankkortet kalt " Charg-It " ble introdusert i 1946 av John Biggins , en bankmann i Brooklyn , ifølge MasterCard . Når en kunde brukte kortet for et kjøp ble regningen videresendt til Biggins bank. Banken refundert kjøpmannen og fikk betaling fra kunden . Ulempen med dette systemet var at innkjøpene bare  kunne bare gjøres lokalt og Charg-It kortholdere måtte ha en konto hos Biggins bank . I 1951 utstedte Franklin National Bank de første kredittkortene til sine lånekunder. Dette kredittkortet kunne bare brukes av bankens kontoinnehavere.

Den amerikanske entreprenøren Frank McNamara var den som skapte det første allment utbredte kredittkortet etter et restaurantbesøk. Det ble startskuddet for Diners Club

Amerikanen Frank McNamara skapte det første allment utbredte kredittkortet i 1949 etter å ha spist på restaurant og glemt lommeboken sin. McNamara ga derfor servitøren visittkortet sitt som han undertegnet og ba restauranten å sende en faktura til kontoret sitt. Dette er slik det første han skapte verdens første allment utbredte kredittkort. McNamara konkluderte derfor med at det burde finnes ett system der man kunne betale for seg selv hvis mann ikke hadde tilgang til kontanter. Som ett resultat av dette skapte han bedriften Diners Club. Ideen bak dette var at man skulle slippe ha med seg penger og at det skulle holde å ha med seg ett kredittkort når mann skulle betale. Hotell, restauranter og bensinstasjoner var de første til å akseptere kredittkort og de så dette som en mulighet å øke salget sitt.

I 1951 var det 20 000 Diners Club kortholdere . Et tiår senere ble kortet erstattet med plast. Kjøpene Diners Club kortene ble gjort på kreditt, men teknisk sett ett charge kort ettersom regningen måtte betales i sin helhet ved slutten av hver måned.

Ifølge American Express sin arkivar ble American Express dannet i 1850. Den gang spesialiserte de seg på leveranser som en konkurrent til US Postal Service , pengeoverførsler ( 1882 ) og reisesjekker som selskapet fant opp i 1891 . Selskapet diskutert muligheten for å lage en reisekostnad kort så tidlig som 1946 men det var lanseringen av den rivaliserende Diners Club-kortet som satte ting i bevegelse .

I 1958 entret selskapet kredittkort industrien med sin egen produkt ett lilla betalingskort for reise og underholdning-utgifter. I 1959 introduserte American Express det første kortet som var laget av plast. Tidligere ble kortene laget av papp.

American Express innført snart kredittkort i andre land . Og om lag 1 million kredittkortkort ble brukt på ca 85 000 ulike brukersteder i løpet av de første fem årene både innenfor og utenfor USA. På 1990-tallet ekspanderte selskapet bruksområdene for kredittkortet slik at det ble ett all-purpose-kort .

I 1959 ble muligheten til å opprette en revolverende balanse introdusert ifølge MasterCard . Dette betydde at kortholdere ikke lenger måtte betale fakturaen in sin helhet ved forfall. Selv om dette medførte at kundene ville kunne pådra seg rentekostnader, ga det også kundene større fleksibilitet i håndteringen av pengene sine.